Gabriel Knight-historien

Gabriel Knight - Sins of the Fathers, Gabriel Knight-seriens første spill, ble unnfanget i 1993 da Jane Jensen, etter en større erfaring som co-designer av Sierras King’s Quest VI, fikk sjansen til å designe et spill helt alene. Resultatet var Sins of the Fathers – et spill som skulle bli skrevet inn i eventyrspillenes annaler for sin innovative løft, ikke bare for sjangeren, men også for alle kategorier av dataspill.

Sins of the Fathers var et tradisjonelt pek-og-klikk eventyr som tok i bruk grensesnittet som Sierra hadde utviklet for andre spill, beriket med håndlagd kunstnerisk grafikk som hadde en konsekvent rolle også i cut-scenes, organisert som lysbilder av tegneserieruter. Grensesnittet var 2D, med forhåndsrendrede bakgrunner hvor det ble skapt en illusjon av dybde gjennom den rike 256-fargers paletten og et kløktig bruk av perspektiv.

Men hovedinnovasjonen i Gabriel Knight var realisme. Det som skilte spillplottet fra alt man hadde sett tidligere var måten plottet vevde sammen fiksjon og virkelighet, historie og overnaturlige elementer – en kvalitet som skulle bli et særegent kjennetegn på alle seriens spill. Jane Jensens første soloprosjekt fortalte historien om en fattigslig forfatter av mysterieromaner som snubler over en ond voodookult og oppdager at hans egen familiehistorie har en forbindelse med det som skjer i nåtid. Som plottet utfoldet seg, kom stadig mer informasjon fra historie, mytologi og diverse religiøse elementer inn i det større bildet, og det hele endte i et klimaks som eksploderte med en klassisk tragisk resolusjon.

Verdensberømte Hollywoodskuespillere som Tim Curry, Mark Hamill og Michael Dorn gjorde voice-over for CD-versjonen av spillet; det ble også laget en versjon dedikert til det nylig utgitte operativsystemet Microsoft Windows.

Et slikt spill kunne ikke gå upåaktet hen fra spillere og kritikere: den fikk toppkarakterer i anmeldelser og et enda bedre markedsutkomme. Mange spillmagasiner nølte ikke med å ødsle priser over GK.

I mellomtiden hadde Jane Jensen, surfende på suksessbølgen fra Sins of the Fathers, begynt å jobbe med spill nummer to i det som begynte å ta form som en av de mest minneverdige spillseriene noensinne. Gabriel Knights neste eventyr fikk tittelen The Beast Within. Sierra gikk tungt inn på den teknologiske siden av spillet, og igangsatte en høy-budsjetts produksjon som skulle utnytte den mest oppdaterte FMV-teknologien som ble brukt i Phantasmogoria-serien. En full stab med skuespillere ble leid inn av produksjonsteamet for å spille de ulike karakterene, og selv om mesteparten av handlingen, foruten noen cut-scenes, foregikk i studio på blue screen, drog deler av staben til Tyskland til de reelle stedene i spillet og tok bilder av det som skulle bli forhåndsrendrede fotografiske bakgrunner som karakterene beveget seg foran. Siden plottet involverte en fiksjonell opera som angivelig skulle ha vært skrevet av Richard Wagner for den gale bayernske kongen Ludwig II, måtte hovedkomponist Robert Holmes skrive et fullstendig sett med operatiske stykker som skulle fremføres av profesjonelle musikere og operasangere.

Spillet ble sluppet i 1995, og fikk fra begynnelsen av kjempegode kritikker og enormt gehør fra publikum. Det resulterte i øyeblikkelig skyhøye salg. GK2 klarte faktisk snart å inntjene alle investeringene, til tross for at FMV fremdeles ble møtt med mistenksomhet fra spillere, hvorav flesteparten ikke hadde satt pris på Phantasmagoria-eksperimentet.